Panama- mer enn en kanal

Frem til januar 2000 har USA hatt råderett over Panamakanalen. Amerikanerne har hatt drift og forvaltning av kanalen med påfølgende inntekter.

Amerikanerne åpnet Panamakanalen i 1914. Kanalen er 80 km lang og i tillegg har amerikanerne hatt en 8 km lang stripe med land langs kanalen på hver side. Her er det blitt bygget opp et amerikansk samfunn med egne postkontor, skoler, universiteter, butikker og typiske amerikanske hus. Etter at Panama selv overtok kanalen 1. januar 2000 har størstedelen av de amerikanske samfunnene ligget forlatt.

Panamakanalen og Suezkanalen er de to viktigste kanalene i verden. Ventetid for skip for å kunne komme gjennom kanalen kan være meget lang og passeringsavgiften er meget høy. Panama har planer om å utvide kanalen i 2015 og en utvidelse av kanalen kan påvirke handelen i verden er det flere som mener. Hvem vet?

Vi besøkte Panamakanalen via Miraflores Lock Visitor Center  som også inneholder et informativt museum. Må si jeg syntes det var mer spennende enn jeg hadde trodd på forhånd. En får komme helt opp til skipene som passerer, dette er virkelig ingeniørkunst!

USA har hatt sterk innflytelse på Panama City på grunn av Panamakanalen og en kan kanskje få litt følelsen av å være i Miami et lite øyeblikk. Høye skyskrapere og shoppingsenter som ser helt like ut som de gjør i USA.

Det er en del spennende bydeler i Panama City. Disse bydelene ligger litt spredt og i mellom er det bydeler som ikke er like trygge. Vi ble anbefalt om ikke å gå mellom disse bydelene.

Casco Viejo  – I 1671 satte den kjente sjørøveren Henry Morgan fyr på Panama City. Byen ble bygget opp igjen på en halvøy for å gjøre det lettere å beskytte mot angrep, denne halvøyen er nå bydelen Casco Viejo.

Bydelen er mest kjent for de mange bevarte bygg i spansk og fransk kolonistil arkitektur. Casco Viejo er på Unescoes Verdenarvliste.

Bydelen består nå av luksuriøse leiligheter og gourmet restauranter og herfra er det nydelig utsikt mot byen.

Koselig bydel som er verdt et besøk selv om deler av Casco Viejo fremdeles er utrygg for turister.

Som vanlig leier vi taxi til å ta oss på en dagstur rundt om i byen, på forhånd avtaler vi pris og hvilke områder vi ønsker å se. Denne gangen er ikke sjåføren like villig til å kjøre der vi vil, han sier at det ikke er trygt og så videre. Jeg aner nok at det er områder han ikke vil vise oss.

Vi drar i vei og får en flott dag med sightseeing. Heldigvis er det flere plasser hvor byggeaktiviteter og et gravfølge tvinger vår sjøfør til å ta andre veger, dermed får vi se litt mer enn han hadde tenkt å vise oss.

Et reisetips er å alltid vurdere mulighet for å leie taxi med engelskspråklig sjåfør når dere er i store byer. Ofte får en en helt annen dialog med en taxisjåfør enn en guide.

Vi bodde på Continental Hotel, supert hotell for vårt formål. Hotellet var meget behjelpelige med booking av taxi sightseeing og lokal busstransport videre til Costa Rica.

På to dager får en oppleve de viktigste severdighetene og en får et inntrykk av byen.

Reiserute

Vi kom inn til Panama med fly fra Cartagena i Colombia. Vi drar videre til Costa Rica med lokal buss fra busstasjonen i Panama City. Ønsker du komfort er dette ikke å anbefale. Her gjelder det å passe på mens bagasjen blir bundet fast på taket og det er greit at en i reisefølge alltid følger med ryggsekkene.

Vi humper av sted i små gamle busser, absolutt ingen Comfort og heller ingen andre turister. Men, opplevelsen er virkelig verdt den til tider slitsomme bussturen. Bussen kjørte gjennom mange små landsbyer, fra den største slum til den flotteste natur. Og ikke minst, du kan treffe på særdeles spennende mennesker på en slik tur.

Bussen går fra Panama City om kvelden og kommer frem til grensebyen Sixaola neste morgen. Vi kjørte i 12 timer non stop. Det vil si vi måtte ut av bussen en gang på grunn av en eller annen politikontroll hvor vi ble stilt opp på rekke og snust på av en politihund.

Vi fire var eneste utlendinger på bussen og passene våre ble nøye sjekket. Fra der bussen satte oss av måtte vi ta taxi til grensestasjonen. Selve inngangen til Costa Rica var over en gammel trebro. Hva venter oss på andre siden?

Reisefølget består av 4 venninner.

Fortsettelsen følger under Costa Rica.