Costa Rica – fra kyst til kyst

Vi kom til Costa Rica med lokal ”chicken bus” fra Panama via grensebyen Sixaola. Vi var 4 venninner som reiste sammen.

Puerto Viejo

Første stopp var Puerto Viejo på østkysten, denne karibiske kystbyen sies å være et av de mest populære stedene på østkysten. Hvorfor forstår ikke jeg. Når en ser på bilder fra stedet er det blendende vakkert, nydelig strender med palmer som strekker seg helt ut i havet. Ja, det var flott her, krystallklart vann, fine strender, men kanskje bildene jeg hadde sett fra Puerto Viejo før vi kom hit var litt finere.

Med reggaemusikk som ljomer over byen og hippier på hvert et gatehjørne er nok dette et sted for mer ”hardbarka” backpackers. Vi er nok mer ”light” packers. For de som er glade i hippiekulturen og reggaemusikk hadde jeg heller dratt til Byron Bay i Australia fremfor dette stedet. Et reisetips?

Vi bodde på et mindre bra hostel i byen. Loppene danset rundt i sengene våre og krabbene kom fresende opp av sluker og rør, meget ekkelt. Dama i resepsjonen var så påvirket av diverse stoffer at hun aldri kjente oss igjen.

Jeg har lest at dette stedet er et meget bra sted for erfarne surfere.

Limon

Etter et par dager i Puerto Viejo tok vi bussen nordover til Limon. En del av bussturen går på til dels humpete grusveger. Bussturene er spennende og en ser mye, det er en flott måte å oppleve landet på om du ikke har for store krav til komfort.  I dette området ligger en rekke bananplantasjer og en kjører mil etter mil omringet av bananplanter på begge sider av vegen. I Limon trasket vi litt rundt i byen for å finne et sted å overnatte. De få timene i Limon fristet ikke til å forlenge besøket og med diverse mageproblemer i reisefølget ble planen endret og kursen satt vestover mot San Jose og forhåpentligvis et bra hotell.

For å finne bussruter i Costa Rica – bruk denne linken: Bussruter Costa Rica

San Jose

I San Jose tok vi inn på Radisson Hotel  for å kunne gi de syke i reisefølget den nødvendige hvilen. Når en først drar til en annen verdensdel vil jeg anbefale å ta inn på andre hoteller enn et ”norsk” kjedehotell. Når en er innenfor hotellet får en ingen følelse av hvilket land en er i, men for vårt formål var det nødvendig med forutsigbarhet for noen netter.

Costa Rica har omtrent samme antall innbyggere som Norge. I områdene rundt San Jose bor rundt halvparten av alle innbyggerne i landet. I selve hovedstaden bor det 350 000, det gjør byen atskillig mindre enn Oslo.

San Jose ligger på 1200 meters høyde og blir regnet som en av de tryggeste byene i Mellom-Amerika. Her er et lite bysentrum og arkitekturen er sterkt europeisk inspirert. San Jose er en rolig by med relativt små hus og mange flotte grønne parker. Hovedgaten, gågaten Avenida Central, er et godt sted for shopping og sidegatene er koselige med mange restauranter. San Jose er et bra sted for shopping av sko og diverse sportsklær. Vi shoppet så mange par sko at butikken var så fornøyd med salget at de stengte resten av dagen.

Vi hadde en hyggelig middag i restauranten på ærverdige Grand Hotel . Selv har jeg ikke bodd her men hadde nok bestilt rom her neste gang. Hotellet ligger rett ved siden av Nasjonalteateret midt i sentrum.

Fra San Jose er det ca 2-3 timer kjøring til hver kyst, Stillehavskysten og Karibiske kyst.

Jako – Stillehavskysten

Da alle i reisefølget var friske igjen satte vi kursen vestover ut til Jako ved Stillehavskysten. Kjøreturen fra San Jose er ca 2 ½ time. Jako er en av de mest populære og utbygde turiststedene i Costa Rica, egentlig et ok sted, uformelt og avslappet.

Stendene er greie og det er flotte surfeforhold, noe vi prøvde.

Jako er også kjent for å ha et spennende natteliv, vi slo ut håret og testet partydelen. Vi fikk bekreftet ryktet og ja, det var et aktivt nattliv. Etter dette besøket setter jeg nok Stillehavskysten foran Karibiske kyst.

I Jako bodde vi på Flamboyant Apartment Hotel. Enkel standard men med svømmebasseng og perfekt beliggenhet på standen,  rimelig og rent.

Vi fløy fra San Jose til Stavanger.